Tanken med denne bloggposten er ene og alene å sette fokus og fart på Kommune-Norges bruk av sosiale medier. Les gjerne i sammenheng med:
Internett: Det tok 11 år før kommunene kom seg på nett
I juli 1995 lanserte Halden Norges første kommunale nettsted. Det skal sies at Halden var imponerende tidlig ute, men det er noe overaskende at det skulle gå elleve år før alle kommunene kom seg på nett:
Facebook: Kommune-Norge er heldigvis på gang
I dag har rundt regnet 10,5% av våre 430 kommuner etablert seg på Facebook. Andre er nok på trappene mens flere trolig vil stritte i mot - under dekke av at de ikke har tid, at det er komplisert, at de ikke har ressurser og at de følgelig ikke kan prioritere slike oppgaver.
Sosiale medier: Fra konkurransedemokrati til deltakerdemokrati
Vi lever fortsatt i et konkurransedemokrati der vi med jevne mellomrom stemmer på de vi ønsker skal representere oss. Her er det snakk om system som i bunn og grunn ikke er opptatt av bred og folkelig deltakelse. Utover i selve valgkampen.
Dagens IKT-systemer bærer preg av dette – med sitt hovedfokus på å informere kombinert med trygg skjemakommunikasjon – skreddersydd for arkivlovens bestemmelser. Sosiale medier passer ikke umiddelbart inn i denne settingen. Kommunale strategiord som fokus på åpenhet og dialog… KAN etter mitt syn signalisere at kommunene har et stykke igjen.
Men. Med sosiale medier kommer deltakerdemokratiet. Vi beveger oss i full fart mot faktisk deltakelse og reell dialog. Om vi vil det eller ei.
I kommunene som ikke tar skikkelig grep vil idealistene ta over de sosiale mediene. Vi ser allerede mange Facebook-grupper som fremstår som kommunale sider og jeg mener dette er en liten smakebit på hva vi har foran oss. Min spådom er at en rekke kommuner – før eller senere – blir nødt til å foreta en ressurskrevende ryddejobb. Vi ser også at lokale interessegrupper etablerer seg og organiserer seg på en helt annen måte enn før.
Facebook fungerer perfekt for initiativ og lokal lobbyvirksomhet.
Forslag: Legg forholdene til rette og spill ball med idealistene
Mitt forslag er enkelt: Vær proaktiv og ta initiativ. Registrer kommunens Facebook-side – i dag. Følg med og lytt. Lær av idealistene. Lær av de erfarne kommunene. Lær av næringslivet. Mye av tankejobben er allerede gjort. Prøv, feil og juster. Del med de andre kommunene. Vær ærlig. Vær interessert. Dette er ikke komplisert. Det enkle er jo ofte det beste.
//
Hva mener du?
//
Jeg som har skrevet dette innlegget er observatør og synser. Ingen samfunnsforsker. Innlegget er heller ikke tenkt som ferdig uten kommentarer og innspill fra deg.
Dersom du vil sette deg grundigere inn i teamaet anbefaler jeg boken Mot den virtuelle kommunen av Baldersheim, Haug og Øgård.
26 kommentarer til "Sosiale medier: Litt om Kommune-Norge og deltakerdemokratiet"
Jeg syns kommune-Norge burde sette av mer penger til nettsidene sine, og drift av disse, isteden for å lage brosyjrer på gammelt vis. Om de er på Facebook eller ikke bryr jeg meg ikke så mye om, det kan heller være en inngang til en egen side for kommunen – syns en Facebook Page blir for upersonlig.
Dessuten, dette krever jo initiativ fra web-folk. Jeg vil ikke tro at kommune-Norge sitter og leser blogger som dette, det er iallefall et fåtall. Hvis man vil ha en bedre ordning, må man neste ta tak i det selv.
Lokalaviser er og vil være den største kilden for kommunal informasjon i lang tid fremover.
Daniel:
Enig. Lokalavisen er og forblir viktig for kommunal informasjon. Også ved at de gradvis inntar og blir dyktige i sosiale medier. Etter mitt syn er dette nok et argument for at kommunene bør bli aktive i sosiale medier.
Tor:
Min argumentasjon handler om innføring av reell kommunikasjon og delingskultur. For meg dreier web og sosiale medier seg om kommunikasjonskanaler og virkemidler.
Er som deg for at kommunene skal sette av penger og satse på web. Men da må forholdene legges til rette for faktisk innbyggerdeltakelse og reell dialog. Da må sosiale medier inn i planene. Alternativt blir jo websidene – i seg selv – gigantiske og svindyre brosjyrer.
Bruk av Facebook er etter min mening en ypperlig start på deltakerdemokratiet og det er viktig at de øvrige 85% av Kommune-Norge kommer i gang. Snarest mulig.
Gunnar Stavrum skriver i Nettavisen (http://www.nettavisen.no/nyheter/article2834616.ece):
“Selv ikke de største entusiastene klarer lenger å bortforklare det helt åpenbare bildet, nemlig at det hvert eneste år forsvinner et årskull papiravislesere i den ene enden – uten at det fylles på med en ny årsklasse i den andre.
Årsaken er enkel: Gamle vaner er vond å vende, og en gang papirleser – alltid papirleser. Men dessverre for papiravisene gjelder sannheten også for de yngre leserne. De er oppvokst med internett, og de velger ikke papiraviser.”
Den yngre generasjon er ikke storlesere av papiravisa.
Nå er kanskje ikke de yngre hovedmålgruppa til kommunene når de annonserer at veier stenges, vann- og kloakk stenges av og søknadsfrister for barnehageplass nærmer seg.
Men de kommer til å bli det.
Om da den oppvokste nye generasjonen ikke har et forhold til papiravisa, kommer de heller ikke til å se annonsene som pøses ut der. Og kommunen bommer på målgruppa si.
Jeg mener at kommunene bør begynne å tenke nytt. Alf Tore mener jeg er inne på noe. Innbyggerdeltakelse og reell dialog er viktig. Det kommer til å bli viktigere. Enda viktigere om vi etterhvert får kommunesammenslåinger, og enda større avstand fra utkanten til kommunesentra.
Kommunene bør gjøre offentlig informasjon lettere tilgjengelig for fri anvendelse blant kommunens innbyggere (jfr. data.norge.no).
Kommunen bør proklamere sine nyheter for innbyggerne der de er, ikke der de kan være. Om det er på Facebook eller et annet nettsted er ikke relevant. Den digitale utviklingen går dritkjapt. Kanskje vil det om noen år være vanlig at når du kommer innenfor kommunegrensa får en pushmelding med informasjon om hvor du finner mer informasjon om kommunale gjøremål?
Bah – kommentarlenka mi hekta på ): – riktig lenke er http://www.nettavisen.no/nyheter/article2834616.ece
Kommunen er vel som underholdningsindustrien, de flytter ikke brikker før det absolutt er nødvendig.
Enig med deg, Håvard. Ungdommen kommer til å bli en viktig målgruppe med tanke på info av typen du nevner.
Men ungdom er jo allerede en svært viktig målgruppe for kommunen.
Spørsmål er imidlertid om ungdom er en prioritert målgruppe i alle kommunene. Dersom svaret er nei kan det jo være en ide og spørre seg hvorfor…
Daniel: Morsom sammenligning med underholdningsindustrien. Kan den ha noe for seg? I enkelte tilfeller?
Men dere. Det er kjempeviktig å fremheve de dyktige kommunene! Og dem er det mange av. Look to Utsira. Look to Bærum. Look to Kongsvinger – og alle de andre som virkelig er forbilledlige og flinke.
Kom gjerne med eksempler på dyktige kommuner og hva som gjør dem dyktige!
Du kan si at ungdom er en veldig viktig målgruppe for kommunen, men har ungdomm tillit til kommunen?
For å bli en dyktig webkommune, bør først og fremst kommunen ha suksess blant sine skattebetalere.
Daniel: Forskjell på viktig målgruppe og prioritert målgruppe ;-)
Tror nok flere kommunalt ansatte og forvaltningsfolket følger med på kuttisme bloggen til @alftore.
Men det skjer noe rart straks man slenger ‘kommune’ på en happening. Det blir liksom ikke så sexy.
Bærum kommune gjennomførte en bra livblogg seanse i går med fokus på dette tema og deres lokale omdømmejobbing: https://www.baerum.kommune.no/Ledige-stillinger/Dugnad-om-ny-arbeidsgiverpolitikk/
Kongsvinger har gjort mye artige stunts på video og flere andre kommuner som Utsira Kommune har gjort mye på Sosiale Medier. Alle med gode blogger som dere er velkomne til å følge.
Spennende og viktig debatt!
Det er helt riktig at kommuner kan bruke sosiale medier til mye forskjellig relevante ting. Dialog, nyhetsformidling, idèverksted/høring, lyttepost er noen stikkord.
Vi (Kongsvinger) er veldig klare på at en av grunnene til at vi skal benytte sosiale medier er målgruppetenkning – vi kan nå ulike målgrupper / grupper gjennom ulike medium / flater. Ungdom er èn av gruppene vi vil prioritere i så måte. Selv om de ikke betaler skatt så er de mange andre grunner til at det er viktige å nå dem!
Vi må også være der folk er (les facebook m.v). Selv om vi etablerer gode nettsider så er det mange som ikke vil benytte disse. Vi klarer heller ikke å fronte alle de viktige temaene gjennom en side. Derfor: flere flater (blogger) og flere medium (facebook, twitter, youtube, flickr)
Lokal-aviser er og vil lenge være en av de viktigste kildene til informasjon for mange innbyggerene. Imidlertid så er det ikke alltid at de (avisene) ser virkeligheten slik som vi (kommune) ser den, og da er det viktig å ha egne formidligskanaler. Gjennom å være aktive informasjonsformidlere kan vi også være med på å skape samfunnsdebatt – ut i fra det de perspektiver vi som forvaltning mener er viktige… Vi blir proaktive og ikke kun reaktive på avisenes premisser.
Men mange kommuner kvier seg for å starte opp med sosiale medier – jeg tror forvaltningstradisjon og frykt for at det koster mye ressurser er av de viktigste grunnene til det. I tillegg så handler det nok mye om organisering. De som kan / forstår sosiale medier er ikke i posisjon til å implementere / prøve ut.
Alt her kan utdypes – dette var kun noen tanker / innspill på tampen av uka…
Lars Gillund
Kommunikasjonssjef
Kongsvinger kommune
Lars
Jeg syns heller ikke dere skal være en avis, la journalistene gjøre en god jobb, slik dere gjør en god tjeneste til deres innbyggere.
Takk for innspill fra dere også, Lars og Atle.
Flott å få innspill fra innsiden.
Hva om vi ser kommunens rolle og ansvar i tre perspektiv:
1) Organisasjon som skal informere sine kunder/målgrupper
2) Organisasjon som forvalter våre felles verdier (herunder merkeverdien i kommunenavnet)
3) Organisasjon som har ansvar for å ivareta og videreutvikle demokratiet
Etter mitt syn har sosiale medier sin rettmessige plass under alle disse punktene.
Selv mener jeg at kommunene er de absolutt viktigste arenaene for bruk av sosiale medier og at kommuner som ikke benytter seg av sosiale medier rett og slett “har et stykke igjen” på andre viktige områder.
Jeg tror dette – i bunn og grunn – kan handle om kommunal kultur og holdninger. Positivt og negativt.
Dersom dette har noe for seg KAN det være sammenheng mellom kommuners bruk av sosiale medier og – eksempelvis – skolenes forhold til sosiale medier, stengning av tilganger, måten hjem-skole-kommunikasjonen foregår på – etc. etc.
Skulle gjerne sett forskning på dette området. Noen som jobber med det?
Spennende å se hva andre land har gjort også. F.eks. Skanderborg kommune i Danmark, med sin idéportal http://ideoffensiv.dk/
Mange gode tanker og momenter her, både fra artikkelforfatter og kommentatorene.
Jeg er veldig enig i behovet for å motivere ildsjelene, både på innsiden og utsiden av egne organisasjoner. I Bærum har vi anerkjent at det meste av kompetansen om det meste vi driver på med, befinner seg utenfor vår egen organisasjon – vi er 10.000 ansatte og 110.000 innbyggere.
Det er på tide å høste denne kompetanse og disse ressursene til innbyggernes og kommunens beste. Og dessuten handler det om makt og maktfordeling – å behandle innbyggerne som likeverdige aktører i politiske og administrative beslutningsprosesser er krevende – men godt innenfor rekkevidde med nye sosiale og kollaborative plattformer.
I Bærum er vi ikke helt der ennå, det er langt igjen. Men man må begynne på veien.
Så bra Pål: Kommentaren om 10.000 ansatte og 110.000 innbyggere – gir vel et glimrende bilde… :-)
Tusen takk for lenken, Marianne. Spennende!
Er det andre kommuner som vil kommentere?
Det er viktig at kommunene følger med i tiden og vi må møte folk der de er. I Eidskog har vi akkurat kommet igang og vi har en spennende jobb foran oss.
Jeg var tilfeldigvis nede på det lokale servicekontor i dag og fikk en snakk om både tilgjengelighet på Internett og sosiale medier med lederen av servicekontoret.
Det var før jeg ble gjort oppmerksom på dette innlegget.
Alt Tore – du skriver:
â?Forslag: Legg forholdene til rette og spill ball med idealistene.â?
Hvem er det egentlig du henvender deg til i kommunene?
Du har fler grupper som skal overbevises her, og de befinner seg på ulike nivå i den kommunale organisasjon. Så vidt jeg ser det så har vi tre-fire grupper som skal spille på lag her for å få dette til å fungere:
De folkevalgte,
den øverste kommuneadministrasjon,
servicemedarbeiderne â dvs. de som jobber i IT-avdelingen (slik er det forsatt hos mange vet du – Internett hører under IT) og sÃ¥ de som jobber med informasjon og borgerservice.
Dette er faktisk fire grupper som skal være samstemte.
Utfordringen i mindre kommuner, tror jeg, er at idealistene ikke orker å ta slike prosjekt på seg fordi de vet at dette vil kreve for mye av dem. De ønsker ikke å brenne ut her. En kommune kan ha nok så dyktige servicemedarbeidere i frontlinjen, som skjønner at sosiale medier bør kunne håndteres i alle kommunale ledd, men hvis kommuneøkonomien eller organisasjonskulturen ikke tillater dem å bruke tiden sin på å utdanne de folkevalgte og den øverste kommuneadministrasjon så er det ikke lett.
Dette krever i utgangspunktet at man har en organisasjon som er innstilt på forandring og nytenkning. Og akkurat det er noe som skremmer vettet av mange kommuneansatte fordi det vil endre maktbalansen i mange kommuneadministrasjoner. Og de som ikke ønsker denne maktforskyvning kjemper imot med nebb og klør.
Så da spørs det. Hvem er det i kommunen som skal legge til rette for dette, når de ansatte som kan mest på dette område ikke engang er klar over om den øverste administrasjon har en strategi for dette. De som kan noe om dette, vet også at dette tar tid og når de ikke har tid å ta fra, hva kan de da gjøre?
Jeg ble i dag oppfordret til Ã¥ gÃ¥ utenom servicekontoret hvis jeg skulle selge inn et lokalt minikurs i sosiale medier til kommunen. Begrunnelsen var at det ville være mer overbevisende hvis forslaget om at kommunen burde bli bedre til hÃ¥ndtering av sosiale medier kom fra en ekstern aktør â og ikke fra dem â?nede pÃ¥ servicekontoretâ?.
Litt av et tankekors, spør du meg.
Hei, Nickolass!
Takk for viktig innspill. Jeg henvender meg kort og godt til alle, inkludert de jeg tenker på som – stopperne. Dersom disse sitter i den øverste kommuneadministrasjonen blir det vanskelig å få lagt forholdene til rette for delingskultur og bruk av sosiale medier.
Når det er sagt. Jeg tror også at det kan sitte stoppere andre steder i systemet.
Mener som deg at dette kan handle om maktbalanse. I boken – Mot den virtuelle kommunen, s 43 – er det en bra tabell som viser argumenter og motargumenter fra IKT-entusiaster versus IKT-skeptikere.
Her er noen raske eksempler:
En entusiast kan argumentere for å bryte tradisjonelle maktrelasjoner mens en skeptiker vil kunne mene at dette er å legge opp til makt uten ansvar.
En entusiast kan mene at sosiale medier åpner for flere deltagere, mens en skeptiker kan mene at tradisjonell og allerede eksisterende struktur styrkes.
En entusiast vil se positivt på at det blir enklere for enkeltindivider og organisasjoner å sette dagsorden. En skeptiker kan svare med at man mister langsiktigheten.
Etc.
Synspunkter?
Ja, kommuner må bli bedre på sosialemedier og heldigvis går det stadig fremover. Særlig som en informasjonskanal. Men kommunenorge er en relativt konservati gruppe. Det har litt med jobben man gjør.
Alf Tore Meling skriver at kommunene “forvalter våre felles verdier”. Jeg er litt usikker på hva han legger i begrepet, men jeg regner med at jeg kan ta med ting som rettferdighet, rettsikkerhet og likebehandling. Noe av det grunnleggende i et byråkratisk system i følge Weber.
I Norge er det bygget opp et lov- og regelverk som skal sikre innbyggerne dette. Så i det øyeblikket de sosiale mediene blir en del av “saksbehandlingen” oppstår det noen utfordringer som kommunen ikke er klare til å håndtere enda. Fordi det passer ikke inn i måten man er vant til å jobbe.
Knut Erik Lippert
ordfører
Jeg tror kommunene må gjøre flere ting. Det viktigste er kanskje at alle saksbehandlere må lære seg mulighetene nettet gir for saksbehandling og kommunikasjon.
Har skrevet om det tidligere: http://www.sermo.no/2009/12/18/staten-2-0-dialogbasert-utredning/
Hei, Knut Erik! Takk for at du deltar i diskusjonen. Mener som deg at det heldigvis går fremover.
Angående forvaltning av felles verdier. Her er det mange. Naturligvis de du nevner.
Som kommunikatør tenker jeg også på kommunenavn og kommunevåpen som merkenavn og logo. Her ligger det en stor potensiell verdi.
Dagens reelle verdi varierer nok helt sikkert fra kommune til kommune og jeg antar at Utsira er en av kommunene som vil oppnå høyest score – i en eventuell måling.
Jeg brenner for gode lokalsamfunn – også på nett – og mener at sosiale medier er en viktig arena for å bygge kommuners profil. Her kan eksempelvis verdien – samhold – ta form.
Facebook er en god start på dette.
//
Thomas: Takk for innspill og link!
[...] Sosiale medier: Litt om Kommune-Norge og deltakerdemokratiet [...]
[...] offentlige Norge om dagen. Alf Tore Meling har skrevet fint om kommunal aktivitet i sosiale medier på Kuttisme-bloggen. Og mange virksomheter har fått på plass retningslinjer for egen bruk av sosiale [...]
Nytt i dag:
Oslo (NTB): Bare hver fjerde norske kommune har tatt i bruk sosiale medier for å informere sine innbyggere.
Mens mer enn 2,5 millioner nordmenn er på Facebook, har bare 23 prosent av norske kommuner tatt i bruk sosiale medier for å kommunisere med innbyggerne, skriver Nationen.
Tallene kommer fram i en undersøkelse utført av Norstat for IT-selskapet ErgoGroup og viser at 17 prosent av norske kommuner har en offisiell Facebookside, 15 prosent er på Twitter og 13 prosent har en blogg.
http://www.digi.no/848545/kommune-norge-skyr-sosiale-medier